Løssalgsavisene bruker forsidene sine bevisst for å selge. Noen ganger er saken som dominerer forsiden uinteressant for meg. Det er ikke så underlig, siden jeg f.eks. bare er måtelig interessert i livsstilsstoffet Dagbladet stadig vier forsiden til, og jeg reagerer direkte negativt på omtrent alt som har med sport å gjøre. Redaktørene vet selvfølgelig at de alltid mister noen potensielle lesere uansett hvordan de vikler forsiden nettopp pga. interesse eller rettere sagt mangel på sådan.
Tidvis bruker de imidlertid så sterke virkemidler at jeg ikke orker å kjøpe avisen. Sånn var det i dag. VG hadde en sak om drapet på en 5-åring. Jeg har ikke noe problem med å forstå at de må dekke slike saker, men hvorfor må forsidene se ut som den gjorde i dag? “Drept med slegge” tror jeg overskriften lød. På radioen hørte jeg de advarte mot at slike overskrifter skremmer barn. Det tviler jeg ikke et øyeblikk på at de gjør. De skremmer meg, også. I tillegg er denne så spekulative at jeg nekter å kjøpe avisen. Jeg håper at flere reagerer som meg.
Savner du en lenke til den aktuelle artiklen? Da får du finne den selv. Jeg lenker ikke til den avisen i dag, selv om det ville gi meg langt flere lesere enn jeg vil få nå.
Jeg blogger sjeldnere enn i begynnelsen. På den annen side er jeg nå aktiv på flere blogger, tre forskjellige nettsteder og i ett tidsskrift (se blogroll-en for noen av dem). Jeg får med andre ord utløp for skrivekløen.
Gårsdagens Aftenposten hadde en kronikk med tittel Hva med biblioteket?. Denne gangen blir spørsmålet stilt av to herrer som slett ikke kommer fra biblioteksbransjen, men som likevel frykter for bibliotekenes framtid. Det er jo i seg selv verdt en kommentar.
De er opptatt av at bibliotekene ikke gjør nok for å fornye tjenestene sine, og frykter at litteraturen vil bli fullt ut digitalisert i framtiden. Hvem trenger vel biblioteket når de kan sitte hjemme å ha tilgang til verdenslitteraturen, spør de.
Jeg setter pris på omsorgen for biblioteket, men jeg deler ikke bekymringen. De blåser av alt snakket om biblioteket som sosialt rom. Det gir meg følelsen av at de ikke er særlig aktive biblioteksbrukere. Det er faktisk ganske store grupper som av forskjellige grunner har behov for, eller ønske om, det personlig møtet.
De anklager bibliotekene for å ikke være forberedt på hva livet vil bringe om 15-20 år. Det stemmer sikkert. På den annen side: Er det noen bransje som kan si den er det? Det jeg vet om bibliotekene, er at de er befolket av personer som alltid er raskt ute med å ta i bruk ny teknologi, og som brenner for arbeidsstedet sitt. Jeg er derfor ikke spesielt bekymret på bibliotekets vegne.
Så hva vil de to herrene egentlig oppnå med kronikken sin? Er de ærlig opptatt av bibliotekets framtid, eller taler de rettighetshavernes sak med tanke på digitaliseringen? Jeg spørger kun….
Jeg har aldri tenkt på neglelakkfjerner som et middel mot arbeidsledighet, men så feil kan man ta. I det minste hvis du bor i Møre og Romsdal og kunne tenke deg å jobbe i butikk. Der bruker man nemlig betegnelsen “kvinner med neglelakk” om en gruppe som faller utenfor arbeidsmarkedstiltakene som NAV tilbyr.
Jeg er på vei hjem fra min tredje tur til Bratislava etter et møte med den internasjonale koordinatoren for OECD-nettverket School Bullying and Violence. (Se forøvrig omtale av tur 1 og tur 2.)
Jeg skal ikke kommentere møtet, men Bratislava på denne tiden av året kan virkelig anbefales! Det var grønt og fint, været var vakkert og det blomstret i alle parkene. Lunsjen tok vi på en restuarant/elvebåt på Donau. Den eneste ulempen var at vi hadde veldig knapt med tid, og derfor ikke fikk vandret opp til borgen. - Når jeg tenker meg om var den forresten stengt for vedlikehold.
På minussiden er flyturen og min generelle helsetilstand. Nedover reiste vi fra Torp via København, München og Wien. Siste biten gikk med taxi fra flyplassen i Wien. På hjemturen slipper vi heldigvis stoppet i München.
Når det gjelder helsen begynte jeg turen med tidenes forkjølelse, som gikk over i allergi da vi nådde det vårlige Bratislava. Nytelsen ble derfor betydelig redusert av nyseanfall og vill leting etter lommetørklepapir. Dessuten var jeg såpass ullen i hodet at jeg snakket nesten like mye norsk som engelsk i setninger som i utgangspunktet skulle være pure English. Jeg var ganske glad for at symptomene var temmelig synlige og at samtlige tilstedeværende hadde hørt meg snakke betydelig bedre engelsk før.
I følge Berlingske Tidende ønsker De konservative i Danmark å innføre betaling både for bibliotektjenester og legebesøk. Helsetjenestene får selvfølgelig mest fokus. Les mer: K vil have brugerbetaling hos lægen.
Etter et drøyt halvårs drift må Litteraturhuset i Oslo skifte ut stolene sine pga. slitasje. De har hatt 135.000 besøkende siden åpningen 1. oktober, melder Dagbladet.no. Daglig leder Aslak Sira Myhre har all grunn til å være fornøyd. Les hele artiklen: Knalltall for Litteraturhuset.
“Tre av fire ungdommer deltar daglig i nettsamfunn, i gjennomsnitt er ungdom med i 3,4 slike fora.
Det bør få konsekvenser for hvordan offentlige etater skal informere oss, særlig ungdommen, mener forsker. [...]
- Det viktigste er ikke at statsråder har profiler på Facebook. Det vår rapport viser, er at hvis staten og andre organisasjoner i større grad skal treffe ungdommen, så bør informasjonen gjøres delbar. Altså at det for eksempel på regjeringen.no er mulig å trekke informasjonen inn på nettsamfunn.
Det sier førsteamanuensis Tanja Storsul ved institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.
Hun viser til at mange nettmedier allerede har en knapp knyttet til artiklene sine som for eksempel sier “del på Facebook” eller “legg til på Nettby”.”
Jeg har ingen problemer med å stille meg bak Storsuls uttalelser. Det var i samme ånd jeg la noen av de digitale historiene vi har laget på Lillegården kompetansesenter ut på You Tube.
