Hvorfor en god bok er en hemmelig dør

I juni holdt barnebokforfatteren Mac Barnett et TED Talks foredrag om å skrive for barn. Han fortalte om hvordan han hele barndommen lette etter hemmelige dører, om sjørøverbutikken som selger vikingodør og om Nicos telefonbeskjeder til hvalen Randolph. Jeg blir glad og inspirert av fortellergleden og entusiasmen hans, og et av mine neste leseprosjekter må selvfølgelig bli en av Barnetts bøker.

Årets låt (for meg)

Hvis du leste min forrige bloggpost skjønner du at jeg ikke overdriver når jeg sier at jeg er i veldig godt humør for tiden. Pharrell Williams sang Happy har derfor blitt en gjenganger for meg denne våren og sommeren. OK, så er den ikke helt ny, men hva gjør vel det? Den får meg alltid til å glise bredt og fjollete og synge av full hals.

Nå viser det seg at den godeste Williams har laget 24 timer med video i forskjellige versjoner, der sangen kommer om igjen og om igjen, mens han selv eller andre opptrer på forskjellige måter. De jeg har sett har alle gått i ett langt klipp. Utrolig flott gjort. Jeg valgte meg denne utgaven med danseren Raymond Ejiofor.

Happy – Pharrell Williams from Raymond Ejiofor on Vimeo.

Ikke så mye her

Det har vært langt mellom bloggpostene igjen, og sånn kommer det nok til å fortsette en god stund til. Jeg har nemlig tankene helt andre steder for tiden. Nærmere bestemt i Kina.

Min lille familie skal snart utvides fra to mennesker og en hund, til tre mennesker og en hund. Adopsjonsprossesen som ble påbegynt i oktober 2005 bærer endelig frukter. Om noen uker reiser min datter og jeg til Shaanxi i Kina for å hente en tre år gammel jente: min nye datter og min datters nye lillesøster.

Min datter var 2 år da jeg startet opp denne adopsjonsprosessen. Nå runder hun snart 11. Men tro meg når jeg sier at det er verdt ventetiden.