Årets låt (for meg)

Hvis du leste min forrige bloggpost skjønner du at jeg ikke overdriver når jeg sier at jeg er i veldig godt humør for tiden. Pharrell Williams sang Happy har derfor blitt en gjenganger for meg denne våren og sommeren. OK, så er den ikke helt ny, men hva gjør vel det? Den får meg alltid til å glise bredt og fjollete og synge av full hals.

Nå viser det seg at den godeste Williams har laget 24 timer med video i forskjellige versjoner, der sangen kommer om igjen og om igjen, mens han selv eller andre opptrer på forskjellige måter. De jeg har sett har alle gått i ett langt klipp. Utrolig flott gjort. Jeg valgte meg denne utgaven med danseren Raymond Ejiofor.

Happy – Pharrell Williams from Raymond Ejiofor on Vimeo.

Ikke så mye her

Det har vært langt mellom bloggpostene igjen, og sånn kommer det nok til å fortsette en god stund til. Jeg har nemlig tankene helt andre steder for tiden. Nærmere bestemt i Kina.

Min lille familie skal snart utvides fra to mennesker og en hund, til tre mennesker og en hund. Adopsjonsprossesen som ble påbegynt i oktober 2005 bærer endelig frukter. Om noen uker reiser min datter og jeg til Shaanxi i Kina for å hente en tre år gammel jente: min nye datter og min datters nye lillesøster.

Min datter var 2 år da jeg startet opp denne adopsjonsprosessen. Nå runder hun snart 11. Men tro meg når jeg sier at det er verdt ventetiden.

Enn om læreren ikke er den viktigste ressursen for elevens læring?

Læreren er den viktigste faktoren for elevers læring. Det har vi hørt til det kjedsommelige de siste årene, og opphavsmannen til utsagnet er John Hattie. Men hva hvis det ikke stemmer? Det er utgangspunktet for et foredrag Arne Krokan holdt på NKUL i Trondheim 9.5.14. Jeg tar en sjanse når jeg anbefaler det her, for jeg var ikke tilstede, og jeg har heller ikke rukket å se gjennom opptaket ennå. Men jeg har hørt Arne Krokan flere ganger før, og foredragene hans er alltid spennende og underholdende. Derfor tar jeg sjansen.

Se opp

For ikke lenge siden fikk vi det engelske ordet «phubbing» om å overse andre mens man sjekker hva som skjer på sosiale media via mobilen. Jeg har hørt at noen har begynt å samle inn mobiltelefoner i døra når man skal være sammen hjemme hos hverandre, for å hindre folk i å bli så opptatt av det som foregår på sosiale medier at man glemmer å være sosial med de man faktisk har rundt seg. Samtidig kan vi ikke late som om teknologien ikke finnes. Vi må innrømme at mobilen ofte er nyttig. Det gjelder bare å finne en balanse, der man ikke lar teknologien ta over for direkte medmenneskelig kontakt.

Denne videoen tar det kanskje vel langt, men den kan også fungere som en påminnelse om å være mer til stede der man faktisk er. Minne oss på å se opp fra mobilene våre: