Burma VJ

Dokumentarfilmen Burma VJ, med norske produsenter, ble Oscar-nominert i går. Det er en utrolig gripende film om undergrunnsjournalistene som filmer overgrep begått av myndigheter og politi i Burma. Opptakene smugles ut av landet og sendes på TV-stasjonen Democratic Voice of Burma, som har base i Oslo.

Leselyst

En liten film fra New Zealand ga meg lyst til å fordype meg i en god bok:

Takk til Kirsti for tipset!

Dreamboats and petticoats

Da broren min var omtrent 7 år, så vi en eller annen musical sammen på TV. Plutselig utbrøt han frustrert: “De bare synger for å trekke ut tiden!” Han har fortsatt samme forhold til denne teaterformen. Nå, som da, er jeg mange hakk mer positiv.

Tidligere i uken tilbrakte jeg tre dager i London. Hadde det vært sesong for The Globe Theatre, hadde jeg nok insistert på en forestilling der. I minusgrader og tidvise snøbyger var det greiest å ha tak over hodet.

Vi hadde valgt oss musicalen Dreamboats and Petticoats. Siden vi var 14 personer var det lettere å velge et stykke som var ganske ukjent, enn å sjekke med alle om de hadde sett hvert enkelt av de mer kjente stykkene som gikk. Vi visste litt om musikkutvalget i forestillingen på forhånd: bl.a. Roy Orbison, The Shadows og Eddie Cochran. Ikke akkurat mine favoritter, men greit nok. Jeg gikk til forestillingen med få forventninger og hadde det morsommere enn på lenge: Skuespillerne var gode sangere og dansere, og flere av dem trakterte opptil flere instrumenter på den overbevisende måte. Utstrålingen var det heller ingenting å si på. Historien var syltynn. Ikke noen for min bror, med andre ord. Jeg nøt derimot hver minutt! Både av det som foregikk på scenen og i salen.

I første akt kjente jeg ikke igjen mer enn 5-6 sanger. I andre akt litt flere. Sånn var det nok ikke for de fleste andre i salen. Gjennomsnittsalderen var høy og gjennomsnittsinntekten lav hos publikum. Det er sjelden jeg har sett så mange fleecejakker og dårlige frisyrer samlet på et sted. Men du verden som de koste seg! De sang med, med den stemmen de hadde, og tidvis husket de bare deler av teksten. Det ble latter i salen de gangene sangerne i salen ble ferdige med de avsluttende strofene av en sang flere sekunder før sangerne på scenen. Rett bak oss satt en av dem som sang med på samtlige sanger. At det tidvis lød skikkelig surt, plaget meg for en gangs skyld ikke i det hele tatt. Under avslutningsnummeret var det vill tvisting både i seteradene og langs veggene. Det var rett og slett en vitaminpille av en forestilling.

Voddler

Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde lagt igjen e-postadressen min hos Voddler en gang i høst. For et par uker siden dumpet det inn en invitasjon til å teste ut betaversjonen av programmet. Jeg hadde allerede bestemt meg for å kjøpe ny pc, så jeg fant ut at jeg fikk vente med installasjonen til jeg kunne ta den i bruk. I går var jeg klar for en første test.

Utvalget av filmer er ikke akkurat endeløst, men utover det har jeg nesten bare positivt å si. Flott med blandingen av et par år gamle, gratis filmer, og helt nye til 35-45 kroner. Bildekvaliteten er god, og med min bredbåndsforbindelse var det ingen forsinkelser eller hakking av noe slag i sendingen. Foreløpig har jeg ikke funnet ut om man kan gjøre stopp underveis i sendingen. Savnet dessuten en søkemulighet på tittel, skuespillere, regissør etc, selv om mangelen ikke er direkte plagsom nå, vil behovet bli større når filmsamlingen vokser.

Jeg kommer garantert til å benyttet meg av denne tjenesten jevnlig.

Ny pc

Godt nyttår! Tenk at det rakk å bli 10. januar før jeg fikk blogget! Jeg har vært inne i en periode med masse aktivitet, men lite å skrive om. Håper det skal bedre seg framover.

Tester i dette øyeblikk ut min splitter nye bærbare maskin. En HP Pavilion. Begynte å bli passe lei av å drasse med meg jobbpc-en hjem hver eneste dag. Den forrige hjemmemaskinen har kun fungert som spillmaskin for datteren min. Til og med nettleseren var fjernet for at den skulle gå rundt.