Dokumentere alt?

Do digital diaries mess up your brain? spurte CNN nylig (se videoklipp litt nede på siden). De intervjuet to personer som hadde forsket på den stadige dokumentasjonen mange gjør av livene sine via Twitter, Facebook og blogger. Den ene hadde hatt med seg lydopptaker i en uke og tatt opp alle samtaler. – Samtalene ble helt annerledes enn ellers, var hans viktigste observasjon.

Den andre hadde forsket på hvordan dokumentasjonen virket på folk. – De blir så opptatt av dokumentasjonen at de ikke er skikkelig til stede i det som skjer, rapporterte hun.

Ei venninne av meg skrev nylig en kronikk om hvordan vi velger å fremstille oss på nettet. De bitene vi velger å presentere lager et slags glansbilde av oss, men det er kanskje greit så lenge alle vet at det er det som skjer, mener hun.

For et par dager siden skrev jeg en reiseberettelse for et medlemsblad i en forening jeg tilhører. Jeg skrev med fokus på de barna som hadde vært med, og med praktiske tips til dem som kunne ha lyst til å gjøre en lignende tur senere. Jeg kunne i stedet ha valgt å skrive om hvor utfordrende det kan være å reise på tur med noen som har en helt annen tilnærmingsmåte til det meste i livet. Om hvor langt man noen ganger må strekke seg når man reiser sammen med noen man ikke kjenner så godt. Det hadde blitt en helt annen historie. Ikke mindre sann. Kanskje ikke mindre morsom, heller. Men definitivt helt annerledes.

Det kan godt hende jeg kommer til et punkt i livet der jeg synes det er helt greit å dokumentere absolutt alt, men jeg er definitivt ikke der ennå.

Takk til Petter Næss for tipset om CNN-artikkel.

Advertisements