Dreamboats and petticoats

Da broren min var omtrent 7 år, så vi en eller annen musical sammen på TV. Plutselig utbrøt han frustrert: «De bare synger for å trekke ut tiden!» Han har fortsatt samme forhold til denne teaterformen. Nå, som da, er jeg mange hakk mer positiv.

Tidligere i uken tilbrakte jeg tre dager i London. Hadde det vært sesong for The Globe Theatre, hadde jeg nok insistert på en forestilling der. I minusgrader og tidvise snøbyger var det greiest å ha tak over hodet.

Vi hadde valgt oss musicalen Dreamboats and Petticoats. Siden vi var 14 personer var det lettere å velge et stykke som var ganske ukjent, enn å sjekke med alle om de hadde sett hvert enkelt av de mer kjente stykkene som gikk. Vi visste litt om musikkutvalget i forestillingen på forhånd: bl.a. Roy Orbison, The Shadows og Eddie Cochran. Ikke akkurat mine favoritter, men greit nok. Jeg gikk til forestillingen med få forventninger og hadde det morsommere enn på lenge: Skuespillerne var gode sangere og dansere, og flere av dem trakterte opptil flere instrumenter på den overbevisende måte. Utstrålingen var det heller ingenting å si på. Historien var syltynn. Ikke noen for min bror, med andre ord. Jeg nøt derimot hver minutt! Både av det som foregikk på scenen og i salen.

I første akt kjente jeg ikke igjen mer enn 5-6 sanger. I andre akt litt flere. Sånn var det nok ikke for de fleste andre i salen. Gjennomsnittsalderen var høy og gjennomsnittsinntekten lav hos publikum. Det er sjelden jeg har sett så mange fleecejakker og dårlige frisyrer samlet på et sted. Men du verden som de koste seg! De sang med, med den stemmen de hadde, og tidvis husket de bare deler av teksten. Det ble latter i salen de gangene sangerne i salen ble ferdige med de avsluttende strofene av en sang flere sekunder før sangerne på scenen. Rett bak oss satt en av dem som sang med på samtlige sanger. At det tidvis lød skikkelig surt, plaget meg for en gangs skyld ikke i det hele tatt. Under avslutningsnummeret var det vill tvisting både i seteradene og langs veggene. Det var rett og slett en vitaminpille av en forestilling.

Advertisements

2 thoughts on “Dreamboats and petticoats

Kommentarer er stengt.